365 dager igjen

I dag skulle vi vært i fint driv nedover Europa som første kjøredag mot start. Men hvor er vi i stedet for? Lett spredt i Norge på jobb eller kort ferie. For det blir kort ferie i år. Det gjelder å samle opp til neste år. Som de evige optimister vi er, det må man jo være for å legge ut på en slik tur med slike biler, så har vi allerede meldt oss på Mongol Rally 2021.

Som om ikke Covid19 er nok så er det nå oppdager Byllepest, bedre kjent som Svartedauen, i Mongolia i år. https://www.dagbladet.no/nyheter/15-aring-dode-av-svartedauden/72662112 Men det går nok over, vi får holde oss borte fra murmeldyr og holde oss til kamelkjøtt.

Så om bare grensen åpner og vi unngår influensa så kjører vi. Men det er nok viktig at Turkmenistan åpner. Det er et av de essensielle landene vi bare må kjøre gjennom. De har jo pr presidentordre forbudt ordet Coroanvirus, så der er det ingen syke. Men de har hermetisk lukket landet pr dags dato. Men hvem klarer å si nei til 2 veteranbobler ett år fram i tid?

Så selv om det blir særdeles få oppdateringer de neste 6-8 månedene så håper jeg at dere er like tålmodige som oss. For turen skal gjennomføres når verden åpner igjen. Og til vår fordel så mener de som kan «mekke bil» i laget at i løpet av 12 måneder klarer de nok å få ut 5 hestekrefter til, og det er tross alt en økning på over 10 %

Ka nå då?

Eller «hva nå» som det heter på fint

Coronaen herjer. Grenser er stengt. Nordmenn er uønsket i de fleste land. Og vi planlegger tur om under 4 måneder. Oppi alt som er viktig i denne verden akkurat når er dette blant det mest uviktige. La meg først og fremst få si det. Men mange lurer på hva vi tenker nå.

Iransk utenriksdepartement sier at de er ferdige med dette og åpner grensene i juni. Javel, men men hvem slipper ut av Iran etterpå? Plan B var via Aserbajdsjan. Men de har nå kansellert alle visum utstedt for hele 2020. Så foreløpig er det helt umulig å planlegge via det Kaspiske Hav

Fraktebåt som og fungerer som ferje.

Vi har bestilt en del visum gjennom Visa Machine i London. Siste frist for å søke LOI til Turkmenistan er i utgangspunktet 1.april. Vi har allerede fått der. Men det er pr dags dato ubrukelig siden nordmenn har innreiseforbud. Vi har og fått Visum/tillatelse til å kjøre gjennom Naturreservatet Pamir i Tadsjikistan. Der er og grensen stengt. Ellers har vi betalt for visumsøknader til en del andre land. Visa Machine sier vi bare skal holde oss rolige og se en stund framover.

Arrangøren, The Adventurist, sier at løpet skal gå som planlagt. Akkurat som om de er i stand til å si det nå. Men det planlegges som om det skal gå som planlagt. Og så fikk vi melding i dag om at alle arrangement de har i løpet av april selvfølgelig er avlyst. Og vi har fått melding om at hvis vi ønsker så kan vi overføre påmeldingavgift for 2020 til 2021.

Plan C for mange er den eksotiske turen fra England og OPP gjennom Europa gjennom Norge til Nordkapp og så gjennom Russland til mål. Vel, ikke fullt så eksotisk for oss som allerede har kjørt en del i Norge. Så dette er ikke en aktuell rute for oss. Og Russland er da og en nøtt med tanke på så langvarig visum en da trenger.

Nordkapp

Så hva gjør vi, Rally Team Garfield og Sola Rally team? Vi skal gjennomføre dette løpet. Med Turkmenistan, Pamir og Mongolia som høydepunkt. Men vi setter oss nå litt på gjerdet og venter til nærmere 1 mai. Pga tidsfrister med visumsøknader og annet så er det en slags deadline. Da får vi bestemme oss for om det blir gjennomført i 2020 eller 2021. Vi skal uansett gjennomføre, det er vi blitt enige om.

Men fram til da får vi håpe at noen ser en løsning på den krisen verden er i akkurat nå. Ikke for vår del, men for alle de som risikerer helse og i verste fall liv. Og når det går over så kan en tur gjennom denne del av verden være ekstra verdifull. For både dem og oss.

Fram til da. Lykke til alle sammen. Akkurat nå kan en liten frisk tur i nærområdet ha langt større verdi enn Mongol Rally. Vi står sammen gjennom dette og kommer sammen ut på andre siden uansett.

Kjøretøy

Hva kommer man fram med?

Siden 6 biler er startet første gang i 2004 har det vært mange forskjellige biler som har startet dette løpet. Men det er noen grunnleggende regler for bilene. Motoren skulle opprinnelig ikke være større enn 1000 kubikk og det burde være en «shitty car». Altså ikke hverken ny eller dyr. Dette er jo ikke et rally i ordets egentlige forstand at det er en konkurranse. Det er show og opplevelser for de som deltar mens formålet er å oppnå høyest mulig innsamling til veldedige formål.

Man er ikke i tvil om eierens opprinnelseland

4-hjulstrekk er heller ikke tillatt. Men vi ser jo at arrangøren er forholdsvis lempelig på reglene her. Det er noen få Suzukier med 4 hjulstrekk som har meldt seg på i år og.  Uansett er det med denne motorstørrelsen forholdsvis små biler det er snakk om.

Skjult i skogen men man finner den i ørkenen
Små tvillinger

Og her sitter det ofte 3 eller 4 personer.

Hver bil som kommer til mål har hatt gjennomsnittlig 9 stopp for å reparere noe. Alt fra ødelagte dekk til styrestag, hjullager, clutch, girkasser, bremser og alt mulig. Alle forteller om en utrolig hjelpende lokalbefolkning uansett hvor de har vært. Men reservedeler er fullstendig fraværende stort sett. Og kan det ikke repareres med sveiseapparat, ståltråd og teip som aldri er langt vekke hos befolkningen, må en taues til nærmeste storby og vente på reservedeler. Tauing kan være over 100 mil og sending av deler kan ta en uke. Rekorden sies å være tauing i 1900 kilometer.

Hvem kommer fram og hvem må taues?

Det er omtrent 30% som ikke kommer i mål hvert år. Så av årets 300 startende er det altså ca 90 biler som vil bli stående igjen et sted mellom start og mål. Ikke rart vi må betale et depositum til arrangør som vi får tilbake når bilen er tilbake i Norge. De må til tider ut og rydde opp.

Spørsmålet er ikke om, men når uhellet er ute

Det er laget flere TV program om turen. Og minst 2 bare på NRK. I fjor gikk en serie kalt «Over land» som fulgte 3 karer i en Skoda Fabia. Anbefales på nett—TV. Og tidligere har Backe og Gokstad kjørt en gammel brannbil i samme løp.

De kom fram til slutt

Flere lokale har deltatt og i fjor kjørte 3 personer i Team Ufo Hunter en Opel Agila

De mente at det var veldig god benplass i denne.

Det er og flere VW bobler som har deltatt tidligere. Men om flere enn 1 har klart å komme i mål har jeg ikke peiling på.

Denne startet i det minste, men om den kom fram?

Vi trenger nok litt flaks i tillegg til reservedeler og tålmodighet.

Vaksiner

Vaksine, Virus og Veivalg

dTP-IPV*, Hap A og B, BCG, Rab, TBE, Jap. Alt forkortelser for diverse vaksiner som trengs for en tur i Sentral-Asia. Her er det tydeligvis smittefare fra både mennesker, mygg, gris, vadefugl og alle slags firbente skapninger. Totalt 17 injeksjoner og absolutt ingen mot Corona.  Men noen av disse varer livet ut så da kan det vel sees på som en investering.

Hva er så alt dette mot? Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hepatitt A (matinfeksjon), Hepatitt B (kjønnssykdom?), Tyfoid (magetrøbbel med mye feber) Tuberkulose, Rabies, Skogflått og Japansk encefalitt (virus hjernebetennelse). I tillegg vil vi ha med oss smertestillende og antibiotika. Har liten lyst til å lande på sykehus eller enda mindre innom en lokal lege i deler av disse områdene.

Lokalt sykehus Sentral-Asia

Og midt oppi dette er Coronaviruset dukket opp. Grenseovergangen fra Iran til Tyrkia er nå stengt. Men vi skal jo andre veien. Så det er uproblematisk. Og så lenge de ikke stenger grensen fra Iran til Turkmenistan vil ikke dette viruset ødelegge løpet for oss. Pr i dag, 3. mars, så er det ikke rapportert noen tilfeller i Sentral-Asia. Betyr ikke at det ikke finnes noen smittede. Men det betyr og at innreisebestemmelser endrer seg hele tiden. I går kveld så innførte Tadsjikistan, porten til Pamir, innreiseforbud for 23 nasjonaliteter. Jeg har ikke funnet ut om Norge er en av de ennå. Dette vil ikke stoppe oss, men frata oss muligheten til en av de største opplevelsene på turen. Men å forutsi hvordan situasjonen er om 4,5 måned er umulig. Så vi får ta det etter hvert. At vi selv skal bli smittet bekymrer oss ikke i det hele tatt. Fram til det motsatte er bevist er vi optimister.

Slik ser det nå ut iflg FHI

Men vi trenger jo en plan B hvis alt går galt i Iran. Så det er sjekket en alternativ rute gjennom Georgia, Armenia og Aserbajdsjan Og så ta «ferjen» fra Baku over til Turkmenistan eventuelt Kasakhstan. Dette er et utrolig dårlig alternativ av så mange årsaker at det krever en egen blogg som eventuelt dukker opp senere. Men skulle det bli aktuelt så er det greit å vite at vi trenger ikke visum til Georgia eller Armenia, og visum til Aserbajdsjan kan søkes elektronisk, så det får vi gjøre når vi er på vei i så fall. Og når det gjelder visum generelt så er jo det sinnsvakt omfattende arbeid og forholdsvis kostbart det og.  

Men nå vil vi og takke Nilsen Motor for god hjelp på en av motorene hittil og en overhaling før eller etter løpet. Fagkunnskap og velvillighet som kommer godt med i dette prosjektet.

http://www.nilsenmotor.no/

GPS og kart

Hvordan finne fram i ukjent terreng      

Team Hippo i Gobi

Herlig. For en som elsker kart er det en drøm å sitte på internett og lete etter kart over ukjent terreng.  Først og fremst finne brikker eller nedlastninger til GPS som dekket Sentral-Asia. Dette bør jo være greit. Etter 1,5 halv timer nytteløs leting er det bare å innse at dette er mer eller mindre ikke-eksisterende. De som har andeler i GPS-markedet må ha forsvinnende liten etterspørsel i disse områdene for det er ikke laget noe som jeg klarte å finne. 

Et bilde som inneholder tekst, kart

Automatisk generert beskrivelse

Nei da er det å gå over til plan B. Planlegge ruter via ViaMichelin og GoogleMaps Dette er litt mer tidkrevende og krever utskrifter, men gir normalt en god oversikt og gode alternativer. Prøver meg på forskjellig alternativer Teheran-Asjabad , Osj-Oskeman, med mange forskjellige alternative skrivemåter.  Navnene kommer opp i feltene for Fra og Til. Trykker Search. Får svar «impossible to calculate this route». Enten er det amerikanske myndigheter som har lagt inn sperrer på slike søk, eller så er det ingen veier som er lagt inn i systemene til dette formål. Eller er det slik at det ikke finnes vei?

Gobi med eller uten vei

Vel. Da er det å gjøre det på gamlemåten. Ut til bokhandlere og for å kjøpe papirkart. Jippi. Jeg er tydeligvis minst 7 år for sent ute. Kart i papirformat er ut konkluderer jeg etter 4 forsøk.

Da er det bare å sette seg foran PC-en igjen og fortsette å lete på internettet. Og der, der finner jeg redningen. Standford UK. De har til og med en chattefunksjon. Jeg ber der vennligst om hjelp og de ber meg sende spørsmål vi a e-post. Det gjør jeg kl. 10.04 og klokken 11:42 får jeg svar. Fantastisk. Da har de listet opp forskjellig alternative kart de har for de forskjellige landene vi skal innom. Så er det for meg å trykke på valgene for å se på hvordan kartet ser ut og egner seg for bilkjøring.

Det er kun en «vei» sør-nord i Turkmenistan

Så kart bestilles. Et av kartene har de ikke inne og jeg forsøker rundt igjen før det dukker opp på Amazon.  Og få dager etter dukker de opp i postkasse. Det er få gleder som er større enn å brette ut et ark på stuebordet og begynne å planlegge hvor ruten skal gå. Og sannheten begynner sakte å gå opp for meg. Det er ENORME avstander vi skal over. Kasakhstan f eks er på størrelse med Vest-Europa. Kartene er i målestokk 1:2 000 000. Og det finnes faktisk ikke vei i store områder. Så enten må vi ta en stor omvei rundt, eller ta sjansen og kjøre rett på og håpe vi finner fram og at det er framkommelig. Så her blir det å huske på en gammel fjellvettregel:  Husk kart og kompass. Og ørkenens lov: Kjører du deg vill så finn strømledninger og følg de, da kommer du før eller senere til et hus. Dette kan ikke bli annet enn spennende.

M41 Pamir Highway. Her tar vi i det minste ikke feil vei

https://www.viamichelin.com/

https://www.google.com/maps

http://www.stanfords.co.uk/maps-atlases

https://www.amazon.com/maps/s?k=maps

Vårt første møte

Det første møtet og mulig grovskisse. 4 menn der ingen kjente alle de andre 3. Som frivillig velger å være sammen i mange uker, veldig tett sammen.

En søndag før jul møttes vi. Tror alle var rimelig spent på hvordan dette skulle gå. Skulle vi avslutte samarbeidet der og da eller ville det være en slags felles kjemi med noenlunde sammenfallende mål for turen?  Tror alle var litt spente da vi troppet opp hos Kai. En «pensjonist», en tømmermann, en bedriftsleder og en økonom.

Bilder er jo alltid vanskelig, men her er offisielle passbilder uten smil og unødvendig fjas 🙂

Kai Kristensen

Forskjellige bakgrunner og situasjoner i livet. Sikkert og forskjellige politiske syn og livssyn. Viste seg fort at det er en stor fordel å være voksen og ha litt livserfaring.  Her var det bare å klaske på med bekymringer og tanker. Det er lov å bli sur på turen, men trenger ikke klage for mye. Det er lov å være dritlei både bil og personer i perioder. Det er ikke lov å klage når ting går galt, da skal vi tie stilt eller jobbe sammen. Joda dette lover bra.

Ole Jonny Gysland

Men hvor vil vi dra, hvilken rute er det vi ønsker? Her er det plutselig forskjellige syn. Jo er som vanlig bekymret for det meste og vil ikke i Pamirfjellene. Blir nedstemt og da er jo det gjort. Alle vil til Kappadokia i Tyrkia for å fly luftballong og se utrolig landskap. Alle vil og se The gate to Hell i Turkmenistan. Og da gjenstår Gobiørkenen som den store utfordringen Skal vi gjennom eller ta korteste vei til mål etter Kasakhstan?  Selvfølgelig blir det Gobiørkenen, dette er turen for ekstreme utfordringer.

Så da blir ruten med avreise onsdag 15/7 fra Risavika: Norge, Danmark, Tyskland, Belgia Frankrike, England. Start i Winchester 19. juli. Så følger fortløpende Frankrike, Tyskland, Østerrike/Ungarn, Kroatia, Serbia Bulgaria, Tyrkia, Iran. Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kiirgistan, Kasakhstan. Russland, Mongolia, Russland (mål). Så rett vei vestover til Finland, Sverige og til slutt tilbake i Norge. Turen estimert til et sted mellom 6-8 uker, alt etter hvor mange og hvor alvorlige problemer vi får underveis.  Både Jo og Harald har hatt litt problemer med å få fri fra jobb, så det er enighet om at de kan fly tilbake til Norge etter 6 uker hvis vi har ankommet mål til da.

Harald Velde

Javel, så er det gjort. Men vi har jo egentlig ikke kommet i gang med noe enda. Men det blir fort en arbeidsfordeling for å bruke våre beste egenskaper. Kai og Ole Jonny fortsetter å mekke på bilene. Jo tar seg av kommende papirarbeid som penger, visum, kart, blogg og annet.  Harald tar foreløpig en tur på sofaen, men har som oppgave å styrke ryggen fram til avreise.

Jo Skarstad

Det begynner å demre for meg at denne turen faktisk blir virkelig. Jeg skal faktisk kjøre gjennom «halve verden». I en bil som har null fart, er overlesset og bråker, hver dag 6 uker i strekk. På ekstremt dårlige veier hvis det i det hele tatt er vei.  Med mennesker jeg nesten ikke kjenner. I områder ingen jeg kjenner har vært før. Med dårlig hygiene, teltliv i 2/3 av nettene, dårlig og uvant mat. Her er vi garantert uhell med bil og diare på meg selv. Og det verste av alt er at jeg kjenner jeg begynner å glede meg. Forskremt, usikker og bekymret, men likevel fortrenges dette av følelsen av at dette blir mitt livs eventyr, og det blir bra.  
Men i januar dukker en mørk sky opp i horisonten. Iran og USA er ikke lenger på talefot, de er nesten på randen av krig. Hvordan vil det påvirke våre reiseplaner? Vil allierte få innreise forbud? Vil det roe seg og plutselig eskalere igjen akkurat når vi er der? Dette er ikke bra. Men hva kan en gjøre?

Så vil vi starte å presenter våre sponsorer etter hvert. I dag takker vi Klepp Antirust AS som har tectylert bilene våre og dermed forberedt de bedre til all slitasjen som kommer. De har og brukt bilene på Facebook. https://www.kleppantirust.no/  https://www.facebook.com/kleppantirust/

Et bilde som inneholder lastebil, bil, transport, bygning

Automatisk generert beskrivelse

https://no.wikipedia.org/wiki/Kappadokia

https://en.wikipedia.org/wiki/Darvaza_gas_crater

https://en.wikipedia.org/wiki/M41_highway

https://no.wikipedia.org/wiki/Gobi%C3%B8rkenen

Lag ditt nettsted på WordPress.com
Sett i gang